Ut av skapet

Ut av skapet

Jeg har kommet ut av skapet. Ikke klesskapet, men Raadet-skapet. Nå velger jeg å ta bort Raadet fasaden og er klar for å være bare Lisbeth Spies. Firmaet mitt blir bygget videre på mitt eget navn. Jeg ingenting i min selv-stendig-het lenger. Jeg velger å gjøre det på min måte.

Jeg var fri og uavhengig i mitt nyetablerte firma. Men i praksis var jeg låst i bør, må og skal- skapet. Jeg skulle gjøre det «riktig». Jeg kastet meg umiddelbart på «best-i-klassen» karusellen. Mer opptatt av hva alle andre gjorde. Snudde meg til høyre og venstre, og brukte all min energi på å fokusere utover, spørre og grave. «Bør jeg gjøre dette? Er dette mer riktig? Hva synes du?» Om Konferansen.no, foredragene, nye satsningsområder osv. Men spurte jeg meg selv? Jeg er en såkalt people-pleaser. Det var viktigere for meg at andre var tilfredse og at jeg fikk anerkjennelsen, enn at jeg selv kjente at jeg var på riktig kurs. Suksess = lykke. Men det viste seg at lykken befant seg ikke i denne tilsynelatende suksessen. Var det på ekte? Og hva er definisjonen på suksess? Eller var dette bare nok en karriere-karusell? Gamle vaner….

Fra Haugesunds Avis, 5.april 2019:

https://www.h-avis.no/nyheter/haugesund/naringsliv/flyttet-ut-for-a-sta-pa-egne-bein/s/5-62-792341?fbclid=IwAR0Z6ND02UaRIp7TLNerdVt_AbcAYe8aTYSGTdhbpX170WgSzPn-wUF5Hlo

Foto: Eva Marie Sternhoff (Haugesunds Avis)

Det er ingen tilfeldighet at Raadet by Spies ble etablert på Frigjøringsdagen i 2016. Frihet var min motivasjon og inspirasjon for lansering av eget firma. Det ble også etter hvert et slags mantra i driften av selskapet. Men frihetsfølelsen er flott på papiret. I praksis var jeg fastlåst i et system og et opplegg om å gjøre det riktige. Det kom ikke fra hjertet, og det var heller ikke min signatur. Jeg var livredd for å bli oppfattet som en lettvekter eller en som var annerledes. Fordommer, frykt og janteloven kan hindre oss i å utvikle oss som det individet vi er. Hvor er friheten da? I dag hyller jeg annerledeshet som det unike, og dette mener jeg en en tydelig signatur. Våg å være annerledes.

Fra Haugesunds Avis, 1.november 2019:

https://www.h-avis.no/nyhet/haugesund/helse/det-jeg-tenkte-var-lykken-pa-jord-holdt-pa-a-ta-knekken-pa-meg/s/5-62-891237?access=granted

Foto: Tone Lütcherat (Haugesunds Avis)

I dag er det fire år siden jeg etablerte Raadet. 8.mai er en merkedag, og for meg en dag som skal feires. Jeg er utrolig stolt av hvert eneste år jeg har overlevd som aksjeselskap, gründer og selvstendig næringsdrivende. Det ligger så utrolig mye bak denne fasaden. På samme måte som jeg ofte har refleksjoner ved slutten og starten av et nytt kalenderår, så kommer disse refleksjonene når jeg runder av et år og starter et nytt i Raadet.

Fri-gjørings-dagen; er det en ting vi kan gjøre som eneste ansatt, eier og driver av selskapet, så er det å være fri til å gjøre det vi vil. I dag er jeg rolig, trygg og tilfreds. Jeg har funnet min vei. Tror jeg da.. Det er aldri godt å vite. Vi er stadig i utvikling. Men jeg tør å være Lisbeth Spies igjen, og navnet mitt vil derfor også være min nye fasade. En fasade som skal ivaretas, behandles varsomt og beskyttes. Fordi den er også en del av helheten. Det vil likevel ikke være tvil om hvem det er, hva jeg står for og hvordan det ser ut. Jeg har funnet min signatur. Apropos signatur, så har jeg fått hjelp til å uttrykke meg gjennom bildene til https://www.signator.no. 

Foto: Tor Nilssen (http://signator.no)

Så er det kanskje ikke lykken for meg i det å bli størst, best eller flinkest. Jeg tenker at lykken for meg er å finne min egen trygge vei, som kjennes langt inni magen og hjertet. Som en forelskelses-følelse. Med lykkebobler.

I foredraget mitt http://raadet.no/det-var-en-gang-et-menneske/ har jeg med noen kloke ord fra Steven Spielberg:

Når du har en drøm. Og når drømmen ikke er noe du har drømt har skjedd, men en drøm du aldri ville tro skulle komme inn i livet ditt. Den hvisker til deg. Den ligger ikke rett foran øynene dine. Den snakker til deg. Men den skriker ikke til deg; «dette er den du er! Dette er hva du skal gjøre og hvordan du skal være resten av ditt liv.» Drømmen bare hvisker. Og det vanskeligste av alt å lytte til er dine instinkter, din menneskelige intuisjon og dine personlige følelser. Den hvisker alltid. Og den er nesten umulig å høre. Så du må hver eneste dag i ditt liv være klar til å høre hva denne lille stemmen hvisker i øret ditt. Og hvis du kan høre på den hviskende stemmen og det kiler i hjertet ditt, og du kjenner at det er noe du vil gjøre resten av ditt liv, så er det akkurat det du skal gjøre resten av ditt liv. Og andre vil ha gleden av akkurat hva du velger å gjøre. LYTT.

I dag underviser jeg i Yoga, jeg jobber som coach, rådgiver og foredragsholder. Veien blir til mens en går. Vi får se hvor veien min går videre, men jeg er definitivt på riktig vei. Og når det føles riktig, så er det viktig å ta seg tid til å lytte til hjertet. Ønsker du framgang? Å oppgi gamle vaner og mønstre kan kjennes ikke bare usikkert, men noen ganger ensomt, tomt eller oppgitt. Det er naturlig ettersom du befinner deg i det mellomrom der du i det minste i tankene har begynt å slippe noe, og du har ennå ikke sett resultatet av det nye. Husk at når du skal gå framover, er det først nødvendig at en fot slipper underlaget, og for et øyeblikk befinner seg i mellomrommet, før bevegelsen fremover gir ny trygghet i møtet med fast grunn. En tanke fører til en handling, som å ta steget fra en tilstand til en annen. Her skjer det vekst og utvikling.

Foto: Tor Nilssen (Signator)

-«Du er annerledes». Sier en god og klok venninne. «Hvordan da?» -spør jeg. «Du er mer autentisk. Dette er den ekte deg». Med disse ord spretter jeg champagnen og skåler for min 4 års dag! Livet er til for å feires og hylles, også i disse annerledestider. Alt blir bra.

Lisbeth

About the author

Lisbeth A. Spies er utdannet Markedsøkonom fra BI, og snart ferdig sertifisert NLP Coach. Hun har erfaring som leder fra ulike bedrifter de siste 10 årene, sist som daglig leder for Haugesund Sentrum.