Hvem er du?

Hvem er du?

Er du en av de som stadig ligger to skritt foran og stuper inn i alt du gjør, eller er du mer av den typen som tar et steg tilbake, får et overblikk, vurderer og tar deg tid?

Jeg var tidligere alltid to-tre-fem skritt foran. Snublet, stupte, krasjlandet noen ganger og tråkket over i tide og utide. Positivt for en arbeidsgiver som trenger fremoverlente arbeidstakere, initiativrike, engasjerte og impulsive. Ulempe for arbeidstakere som ikke er bevisst på det før det muligens har gått for langt.

Lisbeth i farta

Og det er det ofte det handler om. Det vi holder på med ubevisst. Blir vi full av energi, eller blir vi fullstendig utmattet av det? Det er her nøkkelen ligger i det å kjenne etter. Hvordan har har jeg det i dag? Hva trenger jeg i dag? Og hva er viktig for meg. For noen kan det høres fullstendig egoistisk ut. Men verktøy som kan gjøre deg frisk og opplagt kan aldri være egoistisk. Dette er egenpleie og omsorg for seg selv.

Jeg har en venninne som skriver utrolig vakkert og poetisk. Hun tenker ofte at hun ikke skriver godt nok, og at det mest sannsynlig ikke er av interesse for andre å lese. Hun har utrolig mye kunnskap, og får gode skussmål. Likevel er det noe som til tider hindrer henne i å skrive.. hva skjer med oss når disse tankene kommer? For meg så er hun helt eksemplarisk. Så pass dyktig at jeg ikke kan måle meg med hennes skriveegenskaper. Likevel velger jeg å skrive… dette. Ikke er det poetisk, og sikker ikke korrekt skriftspråk. Men drit i! De får lese det de som vil, og så får jeg slå meg til ro med at dette får være godt nok. 

Hva er det som gjør at vi stadig vekk sammenligner oss med andre? Jeg gjør det også. I alt jeg gjør. Vi er helt ulikt satt sammen som mennesker, men likevel så sammenligner vi oss med andre. Og ofte med de som er sykt flinke i noe. Hvorfor? I tillegg kan vi ha en tendens til å dra oss selv ned, og løfte andre opp. Hva om vi snur på det? Løfter oss selv opp, og ser verdien av at vi i det minste kan være like gode- men kanskje på hver vår måte? For vi kommer aldri til å være like. 

Jeg forteller dette like mye til meg selv når jeg skriver dette. Og da er vi tilbake til yogalærer skolen som jeg fortalte om i forrige innlegg. For en fantstisk lærerik første modul jeg hadde i Oslo for to uker siden. Her var det rett og slett godt for meg å være, puste, bevege seg og kjenne etter. Krevende? Ja, absolutt. Men det å kjenne i praksis at vi har en fantastisk kropp som kan balansere kropp og sinn. En ny innsikt var også at jeg kunne lytte til hjertet mitt, bruke pusten aktivt (så pass mye at det gikk helt rundt for meg) og tillate meg å ta ett skritt tilbake. Godt nok nå. 

Så for meg gir yogaen meg nye innsikter, læring og visdom. I en alder av 41 1/2 år. Jeg skal aldri slutte å lære meg nye ting.

Min gode venninne (Hilde) fikk denne av meg;

«Your strength is your own knowledge»

og det rørte hjertet hennes. Vi trenger alle innimellom en påminnelse om hvem og hva vi er, av noen som bryr seg om oss. 

Om en uke reiser jeg til Oslo igjen for Yogalærer skolen modul 2. Jeg er åpen for hva som måtte skje. Spennende og lærerik blir det helt garantert. Helt uten en plan.

  • Ps. Det som kommer fra hjertet kan ikke planlegges. Dette innlegget kom fra hjertet mitt helt spontant i dag ❤️ Med ønske om å inspirere deg.

På gjensyn, 

Lisbeth 

About the author

Lisbeth A. Spies er utdannet Markedsøkonom fra BI, og snart ferdig sertifisert NLP Coach. Hun har erfaring som leder fra ulike bedrifter de siste 10 årene, sist som daglig leder for Haugesund Sentrum.