Helt ærlig?

Helt ærlig?

Jeg er egentlig bare et helt vanlig menneske..

Og jeg lurer fortsatt litt på hva jeg skal bli når jeg blir stor. Jeg våkner opp om morgenen og lurer på hva i he.. jeg holder på med? Hva vil jeg egentlig? Hvem tror jeg at jeg er? Er jeg attraktiv nok?  Det vet jeg jo ikke, men jeg håper da det. Jeg er jo ganske flink. Det har noen sagt til meg.

fullsizerender

Kundene mine er fornøyde. Det er jeg glad for. Oppdragene har vært utrolig variable, og det er litt av gleden med det å drive for seg selv. Mangfold har jeg alltid satt stor pris på.  Jeg har gått ydmyk inn i jobben og gjort mitt aller aller beste for akkurat den kunden. Noen trenger et par timer, mens andre blir ikke ferdige etter 20 timer. Og nå skal jeg skryte litt; «å tilpasse jobben til hver og en etter deres ønsker og behov er min absolutte styrke».

Jeg opplever til tider at folk sier; «ja, men du klarer deg vet du».

Du er jo kjempe flink! En får ulike merkelapper satt på seg i forhold til tidligere roller og ansvar, og andre «bestemmer» hvem du er og hva du defineres som. Det gode med det er at en har satt spor, og oppnådd en viss kompetanse/ anerkjennelse. Det som ikke er fullt så godt er at en kan miste seg selv, og hva vi innerst inne står for. Verdiene. «Du har vel et kjempe nettverk osv. osv.» Jo, jeg har vel egentlig det. Men plutselig står jeg likevel litt alene i den store verden  og blir usikker på om jeg trenger meg på folk eller om det er noe interesse for det jeg holder på  med. Jeg har ingen eier i ryggen som har en bestemt form, uttalte retningslinjer, verdier og normer, som en kan gjemme seg bak eller lene seg på. Her står jeg. Relativt naken. Herlig, men litt skummelt også. Kjenner du deg igjen?

Er vi ærlige med oss selv?

Har vi for store ambisjoner, og setter vi for høye krav til oss selv? Hvem kan tillate seg å fortelle andre at de ikke er gode nok? Hvem er det som egentlig sier dette mest? Det er nok dessverre oss selv, eller egoet vårt som en klok venn av meg sier. Det blir en kamp mellom alle disse tankene som stjeler av vår egen kapasitet. De gode ressursene våre blir «drept» av alle de dumme tankene.. Hva er vitsen? Ja, si det.. Vi gjør det likevel. Kanskje litt ubevisst.

Helt ærlig? – Jeg elsker det jeg holder på med. Men det det går opp og ned, som det meste i livet. Jeg er likevel bevisst på det, og øver meg på å akseptere det. Kanskje du skal gjøre det i dag? Det er ikke så farlig. Vi kommer langt med aksept. «I dag har jeg en dårlig dag, men i morgen blir det helt sikkert bedre.» Sånn er livet Og så må ikke alt være så veldig høytidelig. Kanskje vi kan leke mer?

«Voksne folk er så utrolig kjedelige. De har ikke engang sin egen lekedag!»- Helle 5 år.

Lekenhet

Vi har mye å lære av barn. Lekenhet gir vekst. Jeg elsker å rådgi bedrifter til skape vekst både i mennesker og drift. I tillegg liker jeg å inspirere andre med foredrag, hjelpe til med merkevarebyggingmarkedsplanleggingstrategiarbeid og teamarbeid. Bruk meg gjerne. Jeg er klar.

«Jeg kan garantere for at vi får det både innholdsrikt og lekent»

 

Jeg æ’kke vanlig men hvem er vel det?

Jeg har det råbra det kan du vel se

Du kan kalle meg for sprø eller rar

Men sånn er jeg, og sånn er det!

Jeg æ’kke sånn som deg men hvem er vel det?

Jeg storkoser meg, det kan du vel se

Du kan kalle meg for a eller b

Men sånn er jeg, og sånn er det!

-Ravi-

Tankefull

Vi sees på S66 – Gründerloftet.

Lisbeth

About the author

Lisbeth A. Spies er utdannet Markedsøkonom fra BI, og snart ferdig sertifisert NLP Coach. Hun har erfaring som leder fra ulike bedrifter de siste 10 årene, sist som daglig leder for Haugesund Sentrum.