Folk er ikke alltid det du ser

Folk er ikke alltid det du ser

Jeg tror ikke folk alltid er det vi ser.

 

Vi er så utrolig flinke til å sette folk i bås. Det er som om vi har en viktig ryddejobb å gjøre; «Sånn, da har jeg fått plassert henne eller han i riktig skap eller på rett hylle».  Vi elsker å mene noe om andre. Forhåndsdømme eller anta. Vi kan ha lange avhandlinger i tankene våre om hvilket liv de lever, og skule litt på deres tilsynelatende suksess.  Hvorfor det? Og hvem gjør det? Jeg tenker det er sunt å være nysgjerrig. Men trenger vi alltid å ha fasiten klar?

 

Er vi redde for at andre skal slå oss på mållinjen og trone frem som «best i klassen»? Og så? Er ikke det fantastisk å se når andre oppnår noe de har jobbet hardt for? Unne og beundre – kan ikke brukes ofte nok. «Jeg unner deg!»

 

Jeg vet at folk stort sett ikke er så perfekte som vi velger å tro. Av det vi ser. Vi har alle våre bekymringer og laster. Vi er også helt vanlige dødelige mennesker. Ikke maskiner.  Misfornøyde og utilfredse. I mange tilfeller utilstrekkelige. Vi står opp om morgenen og lurer på hva dagen bringer av nye utfordringer. Kanskje stresser vi med å pynte på virkeligheten med å levere et par rene og pene barn i barnehage ellers skole, helst med en tilfredsstillende matpakke. «Tenk om vi blir avslørt?». Og hva om de ser hva som skjuler seg bak den fasaden? Har vi mislyktes hvis vi blir avslørt? Hvem har makten til å bedømme eller dømme oss?  Vi kan i løpet av en ambisiøs arbeidsdag bekymre oss for om barna våre har det godt. Om de har venner, og om de velger rett.  Har vi gitt de et godt nok fundament for fremtiden?  Mest sannsynlig! Samtidig vil vi helst tilfredsstille kravene til en arbeidsgiver, kunder og kollegaer. Noen ganger strever vi muligens litt for mye? Folk er ikke alltid hva du ser.

 

fugleperspektiv

I foredraget mitt om «Det var en gang et menneske«, snakker jeg bla om det å være et medmenneske. Det er en del likhetstrekk mellom det å være en venn, et medmenneske og det å være en god leder. Mor Theresa sa; «Do you know your people, and do you love them?». Vi må aldri slutte å være nysgjerrige på folk rundt oss, og da helst med et positivt fortegn. Vi kan til og med spørre; «Hvordan har du det?» «Er det noe du trenger?». Det blir sjeldent dårlig mottatt. I en samtale med andre mennesker kan vi til og med lære det mennesket å kjenne. Antakelser og forhånds-plassering i riktig hylle kan da bli avkreftet eller rett og slett avlyst. Vi kan til og med ta heilt feil. «Hun var jo ikke sånn som jeg trodde» – Blir ofte sagt.

 

Verdibasert ledelse

 

Jeg fikk høre her om dagen at «Konferansen» kun var for eliten og toppledere. «Her passer ikke jeg inn. Jeg er bare et helt vanlig menneske.» FEIL! Vi ønsker alle til denne konferansen.  Vi legger bort roller og titler og bare «ER». Kom og bli inspirert, litt provosert og mest av alt inkludert. Vi ønsker å se mangfold på denne nye møteplassen. Målet er å skape en bevegelse i regionen, bidra til å gjøre en forskjell og ta kvinnene på alvor. Men vi tar selvkritikk og skal blir flinkere til å tydeliggjøre mangfold på Facebook og i andre kanaler. Vi prøver så godt vi kan, og så håper vi at folk velger å komme på den første «Konferansen by kvinneraadet». Kanskje noen forhåndsplasserte oss i feil hylle? Bare gi oss en sjanse til å flytte.

 

…..og tilslutt:

 

La oss gå inn i helgen med åpent sinn og en nysgjerrig tilnærming til livet. Gjør som barn; spør! Og så kan vi samtidig heie og klappe for alle flinke folk rundt oss. Vi unner!

 

ØNSKER DERE EN FLOTT HELG 🙂

 

Klovnen-1024x1024

Lisbeth

Foto: Tor Nilssen

 

About the author

Lisbeth A. Spies er utdannet Markedsøkonom fra BI, og snart ferdig sertifisert NLP Coach. Hun har erfaring som leder fra ulike bedrifter de siste 10 årene, sist som daglig leder for Haugesund Sentrum.