Alle kan ta feil…

Alle kan ta feil…

… sa pinnsvinet og krabbet ned fra hårbørsten..

Har du noen gang tatt feil? Eller gjort noe dumt? Noe som du angrer på?

Jeg har dummet meg ut mange ganger. Angret og lagt meg med dynen over hodet, og håpet på at det går over. Det går som regel over. Men kan vi si det høyt, og heller lære noe av det? Erfaring kalles det blant de kloke.

De fleste rundt oss er ikke feilfrie. Blir det snakket om? Har vi alle en «wall of shame» hjemme, og skryter av det? Eller er det en skam å mislykkes? I USA er det en suksess å ha gått konkurs x antall ganger. Det viser en vilje til å prøve, og et mot til å lykkes. Er det en suksess å gå konkurs her på hjemmebane i 2020? Kanskje har vi lært noe?

I sosiale medier kan livet virke tilsynelatende helt feilfritt. Og kanskje til og med noen tenker at jeg kan fremstå som mer vellykket og feilfri enn det jeg faktisk er? For vi liker normalt sett å dele historier som er positive. Vi deler ikke fiaskoene. Vi viser og deler fine bilder som vi blir inspirert av, ikke de mindre pene og mislykkete. Hva sier dette om oss?

Jeg tenker at dette er helt naturlig at vi tenker og handler akkurat på denne måten. Vi kan bare spole tilbake i tid og mimre fra gamle dager. Hva er det vi husker? Stort sett de fine minnene. Om ikke det er traumatiske ting som har satt spor. Det er en helt annen sak.

Utfordringen med dette er likevel på de dagene du føler deg som dritt, ikke har selvtilliten på plass og tenker at det meste er relativt negativt. De dagene når en bør holde seg borte fra sosiale medier, så blir vi dratt mot det «perfekte». Og vi trykker oss selv enda mer ned i dritten. For den rasjonelle hjernen ligger fortsatt under dynen og sover, og den synlige vellykketheten der ute blir for sterk kontrast til ens egen mislykkethet.

Hva så? Jeg hadde en tanke om å skrive om den «flinke» delen av meg som har etablert så gode rutiner med mat, trening og hvile, men i dag var det en skikkelig dritt dag. Hva er det du holder på med? Janteloven peker med en kraftig finger mot meg; «du skal ikke tro du er noe»… Eller? Hvem er du som tror du kan… osv. Så da lar vi denne dagen passere, og mest sannsynlig blir den ikke husket. Men det vil bli fine dager igjen med solskinn og masse energi! Og da er jeg sikker på at jeg har et svar på alle mine spørsmål – iallefall noen. Jeg kommer tilbake til dette med rutiner.

«Det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det». Så da tok jeg ansvar, kledde på meg «vellykkethet» og oppsøkte gode venner og latter i lunsjen. Det angrer jeg IKKE på.

Lag deg en fin dag. Det er til syvende og sist mitt og ditt ansvar 🙂 Ps. Temaet er inspirert av denne ukens pod i «Lukeparkering». Følg oss gjerne på Facebook. Ufiltrert og skamløse.

Varm hilsen

Lisbeth

About the author

Lisbeth A. Spies er utdannet Markedsøkonom fra BI, og snart ferdig sertifisert NLP Coach. Hun har erfaring som leder fra ulike bedrifter de siste 10 årene, sist som daglig leder for Haugesund Sentrum.